Informasjon om Gambia og Ebo Town

Land, befolkning og historie

Gambia er et lite land i Vest-Afrika. Det strekker seg rundt den store Gambia-floden og er omgitt
av Senegal på alle kanter, unntatt i vest der det grenser mot Atlanterhavet. Gambia er Afrikas
minste land. Det er bare 45 km på det bredeste, og jevnt over er det ikke mer enn 30 km mellom
grensen i nord- og sør. Like nord for Gambia ligger verdens største ørken, Sahara, og landet er
truet av ørkenspredning. Landskapet er flatt savanneland med en del store trær, men skogen er
glissen og på retur. Klimaet er subtropisk med regntid fra juli til oktober og stort sett tørt resten
av året.

Den store elven har bokstavlig talt en sentral plass i Gambia. Den strekker seg 1120 km innover i
landet, utgjør en stor del av det totale landarealet på ca 11 000 kvadratmeter og er en viktig
ferdselsåre. Ved utløpet av floden ligger hovedstaden Banjul med ca 40 000 innbyggere. Litt lengre vest og ut mot Atlanterhavet finner vi byen Bakau. Her ligger de store turisthotellene med vakre strender og behagelig badevann. Turismen er en viktig næring i Gambia og gir mange arbeidsplasser. Hotellene er imidlertid i hovedsak på utenlandske hender og møtet med vesteuropeisk kultur har også en del tydelig negative sider. Gambia er fattig på naturressurser og har få varer å eksportere. Folk lever i hovedsak av jordbruk, men jorda er skrinn og mangel på vann er en begrensende faktor. Det viktigste eksportproduktet er peanøtter, og 85 % av landets eksportinntekter kommer fra dette.

Gambia har en befolkning som er sammensatt av 14 ulike etniske grupper. Av disse er mandinka
størst med 42 % av befolkningen. Peulh (som også kalles fulani eller fula) utgjør 18 % og
wolof 16 % av befolkningen. Disse folkegruppene lever side om side og på tvers av landegrensene i store deler av Vest- Afrika. Hver etnisk gruppe har et eget språk, men i Gambia er engelsk offisielt tale- og skriftspråk. Forventet levealder ved fødsel er 45 år.

Størstedelen av befolkningen er muslimer. I Gambia er polygamiet den vanligste ekteskapsformen, og mange menn har to, tre eller fire koner, alt etter økonomisk evne.

Historie
Gambia var britisk koloni mellom 1765 og 1965. Tidlig i denne perioden ble et stort antall av
befolkningen tatt som slaver og sendt til Amerika. Historikere mener at 20 millioner av befolkningen i Vest-Afrika forsvant ut av verdensdelen i dette tidsrommet. Grensene til landet ble trukket av engelskmennene og franskmennene som fordelte verdiene i området seg imellom. Grensene ble derfor svært vilkårlig trukket uten å ta hensyn til om folk fra samme etnisk gruppe ble atskilt. Vest-Afrika ble gjennom slave- og kolonitiden tappet for enorme ressurser, og dette er en av de viktigste årsakene til fattigdommen som siden har preget området. I 1965 ble Gambia selvstendig medlem av Det britiske samveldet, og i 1970 ble landet republikk med parlament og en president som øverste leder. I 1994 tok en gruppe militære over makten og innsatte ny president. Etter dette er det holdt delvis frie valg, men der ikke alle de tidligere partiene blir tillatt.

Litt om Serrekunda og Ebo Town
Serrekunda betyder "Serre-familiens hjem". Den består i virkeligheten av ni småbyer som er
vokset sammen til et stort travelt byområde. Det opprinnelige Serrekunda var således for mange
år siden en liten landsby, men da hovedstaden Banjul nådde sin øvre vekstgrense og ikke kunne
vokse mer på grunn av sin beliggenhet på en øy omringet av sump, ble det Serrekunda som fikk
størst betydning. Det er her veksten og dynamikken er, og den overbefolkede byen er støyende
og travel med et livlig markedsliv med sine forretninger, verksteder og markedsboder.

Ebo Town er en av Serrekundas forsteder og er en av de fattigste bydelene. Den ligger helt ned
til en av Gambiaflodens bielver og er derfor et meget fuktig område hvor malaria florerer.
I regntiden er det ingen taxier som vil kjøre ned til Ebo Town, i denne perioden som varer fra juli
til oktober, er veiene ufremkommelige. I byen Ebo Town er det meget stor fattigdom og de aller fleste er arbeidsledige. Bebyggelsen er tett i tett og ingen har tenkt regulering når husene ble bygget. I dag har Ebo Towns kun to store arealer en stor fotballbane som ABC Nursery school
har som sin uteplass + et område som kan bli Ebo Towns nye Primary school om myndighetene
vil det. Med så lite areal igjen er det et stort problem for byen som vokser seg større og større.
Det er de fattigste av de fattige som bor tett i tett og de prøver å ta vare på hverandre så godt de kan. Gambias folk gleder seg over livet, over det lille de har og omsorg gir de til både liten og stor. De bor i sine murhus som kan innholde opptil 6 -8 rom. Huset er av murblokker som de selv støper før de starter bygging. Alle familiene har et rom og en dobbelt seng og noen metall fat. Det er i grunn alt du finner i hjemmet. Mat koker de sammen og hver familie får et fat med ris, litt krydder kanskje litt fisk en gang i blant. Når fattet er tomt er det ikke mer mat å få den dagen. En mor føder ca. 6 barn så det er et yrende liv i hvert hus når kanskje 6 – 8 familier bor sammen. I et land hvor 50 % av befolkningen er analfabeter er det viktig med skoler, i dag har Ebo Town to barneskoler hvor 6500 elever går på to skift - i tillegg til ABC Nursery School.. Det er opptil 100 elever i hver klasse og 1 til 2 lærere. Det sier seg selv at kvaliteten på undervisningen ikke er av den aller beste.
Ebo Towns venner står på og vil gjerne hjelpe med å gi byens barn en god grunn utdannelse.
Vi håper myndighetene vil gi oss landområdet så vi kan bygge opp enda en ny skole.